Oppegård A-Lag - Lille Tøyen
Fotball er et fascinerende spill. Du kan løpe mest, du kan skyte mest, du kan takle mest, men i bunn og grunn handler det om én ting, og det er å score mest. Livet i 7. divisjon er aldri kjedelig og for norsk fotballs flaggskip ble det en testbåde i det fysiske og psykiske, i det som ble et nervedrama i sentrum av Oslo torsdag kveld.
Etter å ha spilt 2-2 mot Tøyentantene senest mandag kveld, var det klart at dette skulle bli alt annet enn en transportetappe. Med kun 3 døgns restitusjon i kroppen satte guttene stø kurs gjennom bomringen til Caltexløkka, en bane kun et trent øye kan spotte på avstand. Bortgjemt i en park, og med arealflate på størrelse med terrassen til Heier, var det klart for at alle øktene med «Feyenoord» skulle få sin avkastning.
Etter å ha brutt det som brytes kan av trafikale regler i leten etter parkeringsplass, får til slutt trenerteamet samlet troppene i garderoben. Taktikken fra Feragen er klar, det er innsats og glede han vil se, og poengtapet fra sist skal revansjeres. Med seg til dagens kamp har laget med seg to debutanter, Markus Winters og Ole Martin Ulvesli. De har begge har gått gradene i Kolbotn, men har funnet ut at gresset er litt grønnere syd i kommunen, og det er liten tvil om at de begge er en solid tilvekst til spillergruppa.
I flomlyset og til hymnen fra Tøyens Moské stiller gutta seg opp: I buret står trygge Trygve, foran seg får han en meget rutinert forsvarsfirer bestående av Vegard, Tobben, Simen og Glen. I en treer på midten får vi Winters i dypet, med Søreng og Kronborg som indreløpere. I tier-rollen legger Ole Martin seg og foran seg får han Emil og kaptein Tendinho. Her skal vi gå offensivt til verks og det lykkes fra start.
Oppegård tar umiddelbart tak i kampen, tiki takaen sitter og presspillet fungerer. Oppegård skaper et par farligheter og det er en morsom kamp både å spille og å se på innledningsvis. Så etter 20 minutter har et skudd retning mål. Lille Tøyes forsvarspiller tror et øyeblikk han er keeper, og redder ballen med henda på strek. Dommeren blåser straffe og tvinges til å dra opp det røde kortet.
Tenden plukker målrettet opp ballen, men med lagets bot-kasse og hans deltagelse i luksusfellen etter forrige straffebom, rettes ikke blikket mot 11-metersmerket, men mot en av dagens debutanter. Litt overasket får Winters ballen i fanget og idet han spaserer rolig frem mot straffemerket, er han nok ikke klar over at hans neste spark på ballen faktiskkan gjøre han personlig konkurs. Men Winters har vært ute en vinternatt før, og smeller ballen i nota, 1-0 til Oppegård.
Akkurat som mål preger kamper, preger også kort kamper, og det er faktisk Lille Tøyen som tar over spillet, selv med en mann mindre. Etter å ha vært arbeidsløs de første 20 minuttene må plutselig Trygve på jobb igjen. Et par redninger og et tverrlegger-treff er et varsel om hva som er på vei og etter 30 minutter får Lille Tøyen sin utligning på corner. En lang corner heades inn mot feltet og mye klabb og babb fører ballen i mål 1-1.
Men fotball er en mental idrett, umiddelbart etter deres utligning våkner vinnerskallene hos Oppegård igjen, og det skal ikke gå mer enn 3 minutter før Oppegård igjen går opp i føringen. Det rulles opp det ene etter det andre angrepet og ved hjelp av tre touch etter et innkast, finner ballen sin vei til Erik Tenden. Innenfor motstanders 16 meter er det ikke mye som skiller han fra Erling Haaland og Oppegård er igjen i ledelsen. Den varer inn til pause.
Pausepraten er enkel, vi skal fortsette å male, ikke med penselmen med kost, for her skal vi feie over motstanderen. Og 2. omgangens første 15 minutter er akkurat som store deler avførste omgang, det bølger frem og tilbake, men med Oppegård som det klart førende laget.
Så etter 60 minutter finner gutta det lille som er av bakrom og ballen slås gjennom, der kommer keeper ut og tar ballen med henda. Dommer er klink i sin sak og utviser nok en Tøyenguttog vi skal spille resten av kampen 11 mot 9. Samtidig har backene løpt seg tomme og det gjøres to skifter, inn kommer Helgesen og Isak og alt ligger til rette for at vi nå skal kjøre over dem.
Men så skjer ikke. Lille Tøyen tar mer og mer tak i kampen til trenerteamets store frustrasjon er det med sjokk og vantro at utligningen blir et faktum ca 15 minutter før slutt ved et skudd utenfor 16 meteren. Trenerapparatet gjør noen bytter. Inn kommer to-meters mannen Hjetland, Heyer og Simen Langli.
Og responsen lar ikke vente på seg. Den lille lufta som varigjen i lungene til gutta fra Lille Tøyen forsvant ved utligningen, og det er enveiskjøring mot deres mål de siste 15 minuttene. Til slutt får Oppegård lønn for strevet. Igjen finnes det bakrom og igjen blir det straffe etter felling alene gjennom. Stinn av selvtillit tropper Winters opp igjen, fortsatt uvitende om eventuelle økonomiske konsekvenser av en straffebom. Motsatt halvdel, men samme utfall, mål og 3-2 til de gule og sorte med 5 minutter igjen på klokka. Pulsen på sidelinjen er tett på maks for samtlige nå.
Men Oppegård er ikke ferdige, kort tid etter kommer Tenden alene og får ballen ut til Simen Langli som med mer eller mindre kampens siste spark på ballen, enkelt kan plassere 4-2 og seieren er et faktum. Trenere, spillere og benk puster lettet ut og smilet sitter løst der gutta går rundt og takker for kampen.
Dette var en merkelig fotball kamp der vi i store deler av kampen eier den, men hvor vi i etterkant av deres utvisningermister grepet om kampen. Det er mye psykologi i fotball, og selv om vi faller litt sammen reiser vi oss igjen begge gangeneog kan reise fra Tøyenparken med 3 poeng i sekken og delt 2. plass i serien. En mental seier for de gule og sorte og finspillet som utføres i store deler av kampen er noe vi skal bygge videre på. Mandag venter Lyn på motsatt banehalvdel og da er det bare for trenerteamet å få skrudd på sikringen fra start for det kommer til å bli en elektrisk kamp på Kringsjå.
Skrevet av Glen Emil Eriksen
