Regler i shockey

Hva er ishockey?

Ishockey er et tempofylt lagspill som foregår på is. Hvert lag er iført skøyter og en kølle, hvor målet er å plassere pucken i motstanderens mål gjennom skudd med køllen. Laget som har flest mål når en kamp er slutt, vinner. Kroppstacklinger er tillatt, så lenge det er mot den som har pucken - dette gjelder ikke i ungdomshockey.

Banen

For å spille ishockey kreves en isflate, og aller helst i en ishall. I Norge er den normale størrelsen 60 x 25-30 meter, altså både lengre og bredere areal enn de 40 x 20 meter som man kjenner fra en innendørshall til håndball og basket. Banen er omkranset av plexiglass øverst og tre/plastikk nederst, som til sammen fungerer som et 347 cm høyt vant til å beskytte tilskuere mot den flyvende pucken. 

Isen deles i tre soner, som går på tvers av banen. Disse linjer kalles mållinjer (på bildet; de to "Icing Lines" i hver ende av banen, Blue Lines og Center Line, som er rød).

En ishockeybane har ni faceoff-sirkler hvor spillet kan settes i gang etter et spillstopp. En faceoff-sirkel er markert i  rødt, utenom banens midtpunkt som er blå. Fire av sirklene er store og er plassert 6 meter fra icing-linjene i forsvars/angrepssonene, mens fire små sirkler er plassert i den nøytrale sone, 1,5 meter fra Blue Line (se bildet over).

Banen har to mål. Ett i hver ende,  som står plassert midt på icing-linjen. Disse målene "sitter fast" i isen, men kan flyttes hvis de utsettes for stor kraft/motstand. Målvakten står i et lyseblått målfelt, som er det feltet hvor han/hun kan fange pucken med hansken. Utespillerne har lov til å skøyte igjennom feltet, men kan få en utvisning hvis de gjør noe "straffbart" - altså hvis det forstyrrer spillets gang, eller han/hun dytter til målvakten.

Kampens spilletid

• En ishockeykamp består som regel av tre perioder som varer 20 minutter hver. Mellom disse er det en periodepause på 15 minutter, og lagene skifter banehalvdel mellom hver periode.
• Det spilles med effektiv spilletid. Det betyr at tiden skal stoppes, når pucken er ute av spill. 
• Hvert lag har én timeout (30 sekunder) pr. kamp, som kan benyttes i forbindelse med et spillstopp.
• Hvis pucken blir ødelagt stoppes spillet med det samme - dette gjelder ikke for en ødelagt hockeykølle.
• Pucken skal alltid være i bevegelse. Spillet skal stoppes, hvis en spiller nekter å spille den fremover. 
• Ved uavgjort etter tre perioder spilles det på overtid (lengden på overtiden varierer etter forskjellig serieregler). Her er det første mål som avgjør kampen. Ved overtid, spiller hvert lag med fire utespillere og én målvakt.
• Ved uavgjort etter spilt overtid (ingen mål har blitt scoret) avgjøres kampen med straffekonkurranse (tre skudd pr. lag). 
• Vinderen av en kamp får normalt 3 poeng, men  hvis kampen blir avgjort på overtid eller straffekonkurranse får de kun 2 poeng. Her får taperen 1 poeng.
• En kamp dømmes av to hoveddommere og to linjedommere. 

Lagene

• 

  To lag med 5 utespillere og én målvakt. 
• Utespiller har hockeykølle, hjelm (med gitter til å beskytte ansiktet), hansker, skøyter og annet beskyttelsesutstyr som man har på under drakten. Spillere under 18 år skal ha på halsbeskytter. 
• Målvakten bruker omtrent det samme utstyr, men har også på skulderpanser med ekstra beskyttelse. Utover dette har de også en hanske i den ene hånden, og en hockeykølle i den andre. Målvakten har også på store benskinner, som både er en del av målvaktens beskyttelsesutstyr, og som brukes for å hindre pucken fra å gå i mål. 
• Spillerne byttes fortløpende - som regel i kjeder.
• 1-4. kjede består hver av to bakspillere, én center, én høyre ving og én venstre ving

Pucken

Pucken det spilles med er sort, så man lett kan få øye på den mot den hvite isen. Materialet er av gummi, og er 7,62 cm i diameter og 2,54 cm tykk. Normalt veier pucken mellom 156 og 170 gram. Denne vekten gjør så den kan fly i luften når den blir skutt. I motsetning til den klassiske runde ballen som man ser i de fleste andre ballidretter, så er den lett gjenkjennelig hockeypucken helt flat på både over- og undersiden. Dette gjør også at den glir godt over isen.  

Køllen

En av spillets viktigste utsyr er naturligvis køllen. For å unngå at køllene knekker under spillet er en ishockeykølle laget i tre til ungdomsspillere, mens det til profesjonell ishockey benyttes en ishockeykølle laget av kompositt eller karbonfiber. Køllen skal ha buede kanter. Fra toppen av skaftet ned til begynnelsen av bladet skal staven være helt rett (maksimalt 163 cm lang),og etter dette krummer selve bladet, så man kan skyve frem pucken. Det er ikke nødvendig å teipe skaftet for å få bedre grep, da det i ishockey også brukes hansker som gjør at man får godt grep.

Hvis noen mister hockeykøllen sin underveis i spillet har man lov til å plukke den opp igjen, hvis det er spillerens egen kølle. Det vil si, at man ikke har lov til å plukke en annens spillers kølle opp fra isen.

Den optimale lengde på en kølle bør gå fra bakken og opp til et sted mellom haken og nesen. Som regel sier man til haken med skøyter på, og til nesen uten. Det er viktig at køllen ikke er for lang da dette vil gjøre det vanskelig å skyte. Den skal heller ikke være for kort da man kan få vondt i ryggen av å bøye seg ned. Den enkelte spiller kan også ha forskjellige preferanser i forhold til lengden, ofte også utifra den posisjon de har på banen. En offensiv spiller foretrekker typisk en litt kortere kølle enn da dette gir fordelen med å kunne kontrollere pucken bedre. En defensiv spiller foretrekker typisk en lenger kølle fordi det i en forsvarende posisjon blir lettere å ta pucken fra en motstander. 

En viktig faktor i valg av stav, er flex. Dette er et begrep for hvor fleksibel og stiv ishockeykøllen er. En høy flex betyr en stiv hockeykølle, mens en lav flex er betegnelsen på en kølle som er mer fleksibel og bevegelig. I praksis har flex betydning for hvor mye styrke du kan få når du skyter (høy flex gir et kraftigere skudd). Har man nettopp startet å spille ishockey anbefales det at man begynner å spille med en kølle som har lav flex, så kan får en god følsomhet ovenfor føring av pucken. Etterhvert som man blir bedre, kan man bytte til en kølle med høyere flex, så man kan få et mer kraftfullt skudd. 

I faktaboksen over kan du se hvilken flex køllen din burde ha, i forhold til ditt nivå i ishockey. Har du aldri spilt ishockey før, anbefales det at du starter med en regular flex 85 som voksen, og en 40-50 flex som barn. 

Faceoff

Ved et spillstopp stoppes tiden, og når spillet skal starte igjen skjer dette med en faceoff. Under en faceoff står en spiller fra hvert lag mot hverandre med ryggen til eget mål, mens resten av spillerne på banen står utenfor selve sirkelen. De skal stå stille uten å  bevege seg rundt, for å ikke forstyrre. Dommeren kan slippe pucken ned på isen i den lille, innerste, røde sirkelen med det samme en av de to som står i faceoff er klar (har plassert køllen riktig på isen). Reglene er at den forsvarende spiller skal være den første som plaserer køllen ved faceoff i egen forsvarssone, mens det er spilleren fra bortelaget som skal være først ved faceoff i den nøytrale sone. 

Dommeren kan bytte spilleren som skal ta faceoff med en annen spiller fra laget, hvis spilleren gjør noe "straffbart". Dette kan for eksempel være å skøyte for raskt inn i sirkelen, ikke stille seg korrekt opp med det samme, komme i kontakt med den andre spillers kølle mm.

Normalt settes pucken igang i det nærmeste faceoff-området på banen, fra der spillet ble stoppet. Men det finnes også noen unntakelser til denne regelen. En av dem er hvis spillet ble stoppet på grunn av det angripende lag, i den offensive sone. Her blir faceoff`en tatt i den nøytrale sone som ligger nærmest Blue Line.

En annen unntagelse fra regelen skjer i forbindelse med en utvisning. Her straffes det feilende lag med en utvisning, og at faceoff`en finner sted i en av de to sirklene i deres egen forsvarssone. Dette gjelder ikke hvis utvisningen gis i forbindelse med et mål til motstanderen, hvor så spillet settes i gang fra midtsirkelen. Får begge lag en utvisning i forbindelse med ét spillstopp, blir faceoff'en tatt i defensivsonen til det laget som fikk den siste utvisningen.

Oppstår det en skade som naturlig fører til et spillstopp, er det opp til dommeren å bestemme hvor på banen pucken skal settes i gang igjen. Hvor dette blir, avhenger av puckens plassering ved spillstoppet, og hvilket lag som var i besittelse av den- ikke hvor på isen spilleren ble skadet. Hadde den skadede spillers lag pucken i deres angrepssone, blir faceoff´en tatt ved en av sirklene utenfor Blue Line. Har de pucken i den nøytrale sone, blir det faceoff i den sirkelen i nøytralsonen nærmest der spillet ble stoppet. Det samme gjelder i defensiv sonen.

Faceoff blir tatt i midtsirkelen når en ny periode starter, etter et mål, eller hvis to spillere blokkerer pucken ved vantet i nærheten av den røde midtlinjen. 

Icing

Skyter man pucken fra egen banehalvdel ned bak motstanderens mållinje blir det dømt icing, hvis ikke laget fanger pucken igjen før motstanderen. Denne regelen er til for å forhindre at et lag prøver å drøye tiden, da en icing resulterer i et faceoff nede i egen forsvarssone til fordel for motstanderen. I tillegg  kan man ikke gjøre bytter på spillere ved en icing. Det er til gjengjeld alltid lov å skyte pucken ned bak motstanderens mållinje fra egen banehalvdel hvis man er i undertall, uten at dette gir en icing. Det er fordi dette ikke ses på som et forsøk på å drøye tiden, men som et forsøk på å forsvare seg når man er i undertall.

I Norge har man startet å spille med hybridicing, som er en icing-regel som brukes før pucken rent faktisk er forbi mållinjen og det ser ut til at motstanderen kommer til å fange den først. Mens en icing er på vei, skal linjedommeren gjøre to vurderinger: har pucken nok fart til å krysse mållinjen? Og vil det være forsvars- eller angrepsspilleren som først får tak i pucken? Dommeren skal bestemme seg for dette, før den forreste spilleren kommer til faceoff-sirkelen som er nærmest mållinjen. Er det angrepsspilleren som først får tak i pucken fortsetter spillet, og er det forsvarsspilleren blir det dømt icing. Er det helt likt mellom de to spillere og det er umulig å vurdere hvem som kommer først, dømmes det icing.

Offside

Når et lag skal i angrep, skal pucken krysse hele Blue Line ved angrepssonen først. Det vil si, at spilleren som er i besittelse av pucken og lagkameratene er nødt til å time sine løp, så de krysser Blue Line etter pucken. Både ved pasning til en spiller som allerede står i offsideposisjon på den andre side av Blue Line, og når man selv fører pucken fremover, skal man være den første til å gå inn i angrepssonen. Dette måler man ut fra skøytenes posisjon. Så hvis en spiller mottar en pasning og har den ene skøyten er over Blue Line mens den andre er i nøytral sone, blir det dømt offside. 

Offsideregelen finnes for at fjerne muligheten for å plassere en spiller over midten som kan ligge og "fiske" og vente på pucken. Offside kan ikke dømmes hvis man vinner pucken i  den offensiv sone, det gjelder kun når man fører pucken fra defensiv/nøytral sone og fremover. På samme måte kan man heller ikke skøyte inn i offensiv sone med pucken, skøyte tilbake i nøytral sone, og så frem igjen- hvis lagkameraterne allerede er i offensiv sone.

Ved en dømt offside, fører det alltid til en faceoff i midtsonen. Om pucken settes i gang fra banens midt eller i en av de fire andre faceoff-sirkler i nøytral sone, avhenger av om pasningen kom fra defensiv- eller nøytral sone. 

Utvisninger

For å gjøre spillet så flytende som mulig, stoppes aldri spillet ved regelbrudd. Bryter man reglene, fører dette til at man får en utvisning. Lengden på utvisningen kan variere fra 2, 5 minutter, 10 minutter, eller hele kampen, og det er dommeren som signalerer hvilken type utvisning som dømmes. Hvis en spiller får en utvisning, skal spilleren sette seg i straffeboksen på den motsatte side av utskiftsbenkene.

En utvisning dømmes med det samme det feilende lag kommer i puckbesittelse, etter selve regelbruddet har skjedd.  Dommeren signalerer nå en avventende utvisning. Bevarer motstanderlaget pucken, får dette laget derfor mulighet til å ta målvakten ut, sette inn en ekstra utespiller og dermed spille i overtall helt til man mister pucken, og den egentlige powerplay-periode starter. En utvisning kan både gis til spillere på banen samt til spillere på benken - i dette tilfellet kalles det en lagstraff.

Blir det scoret imens man avventer en utvisning, annulleres utvisningen. Har man begått en dobbeltutvisning, er det den første dømte utvisning som annulleres. Denne regelen gjelder kun ved utvisningene som varer i 2 minutter. En 5-minutters utvisning, utvisning på grunn av usportslig oppførsel og en matchstraff er gjeldende selv om det blir scoret. En matchstraff medfører også at spilleren må se resten av kampen fra tribunen, samt som minimum én spilledags karantene til spilleren.

Lengden på utvisningen bestemmes av både typen regelbrudd og hardheten/hensynsløsheten. Man kan bli utvist for en masse forskjellige regelbrudd, som for eksempel kan være:

• Slashing: Slag med køllen
• High stick: Høy kølle
• Cross check: Takling med begge hender på køllen løftet fra isen
• Spearing: Stikke som et spyd
• Butt-ending: Stikke med enden av køllen
• Holding: Holde motstander
• Hooking: Fange motstander med køllen som en krok
• Interference: Hindre motstanderens bevegelse
• Delay of game: Forsinkelse av spill
• Spille videre med knekt kølle
• Diving: "Filming"
• Pucken over vantet fra egen forsvarssone
• Fange pucken med hånden uten å legge den ned med en gang
• For mange spillere på banen (feil bytte)
• Forlate straffeboksen for tidlig
• Charging: Takling med fart
• Checking: Takling mot hodet/hals/rygg
• Boarding: Takling mot vantet 
• Elbowing: Takling med albue
• Tripping: Spenne ben
• Kneeing: Takling med kne
• Roughing: Slåsskamp
• Kicking: Spark
• Slew-footing: Sparke motstanderens ben vekk

Hvis laget i powerplay scorer under en 2-minutters utvisning, annulleres straffen og motstanderlaget kan sette spilleren inn igjen. Dette gjelder ikke ved 5- og 10-minuttersutvisninger. 

En utvisning i overtid eller rett før overtid, resulterer i en 4 mot 3-situasjon når overtiden starter, da man normalt spiller 4 mot 4 (utespillere). Får et lag to utvisninger under overtid, kan motstanderen sette den 5. utespiller på banen igjen, da det ikke er mulig å spille med under 3 utespillere på et lag. Dette gjelder også i ordinær tid. Har man kun 3 utespillere på isen, men 3 utvisninger på samme tid, starter den siste utvisning først når den første er ferdig. 

Straffeslag

Hvis en spiller fratas en opplagt mulighet til å score mål, får laget en ny sjanse til å score ved at de får et såkalt straffeslag. Her blir en spiller på laget utpekt til å skøyte fra midten av banen og ned mot motstanderens målvakt og utføre én skuddvariant (alle andre spillere skal forlate isen). Så snart pucken forlater køllen, er skuddforsøket ferdig. Det er nemlig ikke lov å score på en retur fra målvakten.  

Spilleren som fratas målsjansen er den samme spilleren som skal utføre straffeslaget, med mindre han blir skadet i situasjonen. Det feilende lag har lov til å bytte målvakt til straffen, hvis de ønsker det. Målvakten skal holde seg inne i målfeltet sitt, til skytteren har rørt pucken ved midten - gjør han ikke det får skytteren et "gratis" skudd som enten ender i at han får mål eller får et et nytt forsøk. 

Det er mulig å få en utvisning i forbindelse med selve straffeslaget, som dommeren også skal avvente hvis spilleren i puckbesittelse får brukt sjansen sin. Er det snakk om en forseelse som vurderes som en  2-minuttersutvisning, og spilleren bevarer puckbesiddelsen og scorer, annulleres straffen. Dette gjelder ikke ved 5-minuttersutvisninger og matchstraff.

Det spesielle ved straffeslag i ishockey er at et lag kan få et mål selvom pucken aldri krysset mållinjen. Dette kan skje, hvis en spiller fratas en opplagt målsjanse i en situasjon hvor motstanderens målvakt er tatt av isen (eks. ved slutten av kampen hvor en ekstra utespiller er satt inn). Her annulleres straffeslaget, og det dømmes mål.

Poengsystem

Når man scorer et mål, noteres ét poeng til målscoreren i kamprapporten, mens opp til to assisterende lagkamerater kan få ét poeng hver for å henholdsvis nest- og tredjesiste kølle på pucken, før den gikk i mål. 

Utover poengnotering brukes "pluss/minus-statistikk" i ishockey til at føre statistikk over om spillerne som er på isen i en kjede er produktiv i forhold til deres spill. Plusspoeng fås ved at spillerens kjede scorer en scoring, mens minuspoeng fåes, når motstanderen scorer mens man er på isen. Utover dette holder man typisk også statistikk over alt fra målvaktens redningsprosent, til undertallsmål og annet vunne  faceoff'er.

Hvor kan man spille ishockey i Norge?

I Norge har man spilt ishockey siden 1930, og det finnes i dag 49 innendørs isflater til daglig bruk spredt rundt omkring i hele landet. 

Under VM i ishockey 2017 kom Norge på en henholdsvis 11. plass på herresiden, mens de på kvinnesiden spilte i 1. divisjonsgruppe A (den neste beste ligaen i VM). Neste VM i ishockey er i 2019, hvor Slovakia er vertsnasjon på herresiden, og Finland på damesiden. 

Sportmember forener spillere, trenere, foreldre, kasserere, webmastere mm. i et digitalt univers med muligheten for bl.a. å påmelde seg kamp og automatisk få push-varslinger om nye aktiviteter i laget. Systemet inneholder også funksjoner til å booke baner, betale kontigent og opprette en gratis hjemmeside.

Opprettelsen er 100% gratis på Sportmember.no, uansett om du er en del av et lite lag eller en større klubb. Test det ut ved å klikke på "Oppret profil" øverst på denne siden.